Armbandsur vart først populære blandt menn under 1. verdskrig. Dei var enklare å bruke for soldatane i skyttargravene enn å finne fram lommeuret under dei tjukke frakkane. 

Før var det flest kvinner som gjekk med armbandsur, fordi dei fleste menn oppfatta dei som smykker. Overstrødd med diamantar og rubiner kunne det være vanskeleg å sjå at smykket også var i stand til å vise tida. 

Sveits var solid på marknaden med presisjonsur inntil urfabrikken Seiko kom med kvartsur i 1969. Japanarane kunne produsere ultranøyaktige armbandsur med kvartskrystaller langt betre og billigare enn sveitserane.